Home

Jeg så en dokumentar om mennesker som ikke bor i hus. De har en helt annen husholdning enn det som er innenfor normen. Dokumentaren fokuserte mest på å bli kjent med disse menneskene, hvorfor de levde slik de levde og hvordan de får det til.

Without Bound: Perspectives on Moblie Living

Det som kommer frem i refleksjonene de gjør seg, og som festet seg hos meg, er systemkritikken. At hen bruker en urovekkende stor andel av inntekten på å holde hus; bygge, renovere, vedlikehold, pusse opp, pynte og samle. Samtidig er mange hus overproporsjonale, vi bruker ikke alle rommene, vi utnytter ikke hele huset, og de delene vi ikke bruker blir i realiteten dyre lagerplasser. Hvorfor skal en jobbe 1/3 av døgnet bare for å bruke mesteparten av pengene til bosted, når en kan jobbe mye mindre og ha nesten ingen utgifter til bosted. Jeg tror ikke den sikkerheten i huset er verdt all jobbingen bare for å få endene til å møtes.

Samfunnet har et pervertert syn på materielle goder. Når en fyller huset sitt med ting, og setter så høye verdier på tingene så kommer det også en frykt for å miste tingene. Når blant annet media fremprovoserer frykt og paranoia så fengsler vi oss i våre egne hus, med alarmer og en gryende mistro til naboen. De fleste kjenner ikke naboene sine lengre.

Som de sier i dokumentaren; den industrielle revolusjonen og teknologi har gjort det mulig å være helt mobil. En har tilgang på alle bøkene, albumene, bildene osv. via PC. Solceller og batterier. Internett gjør det blant annet mulig å jobbe fra hvor som helst.

Jeg tror det er slik de sier, at det å løsrive seg fra et hjem bringer med seg en frihet og trygghet som ikke kan matches. Når jeg var 7 år mistet jeg tryggheten i det å ha et hjem, fordi det ikke lenger var trygt for meg å være hjemme. Helt siden jeg begynte å bo alene i en alder av 15 har jeg forsøkt å finne tilbake til tryggheten, å gjenskape et hjem fremfor å bare ha et sted å bo. Jeg mistenker at jeg jakter på en illusjon. Hva om jeg bare dropper hele greia og heller forsøker å finne frihet i det å ikke ha et hjem. Det har jo fungert i 21 år allerede.

Drømmen min er en husbåt. Eller en havseiler hvor jeg kan bo hele året. De tingene jeg ønsker å gjøre i livet fordrer ikke at jeg har et hus. Jeg vil jobbe med å utvikle politikk som svarer til de målene FN setter seg, og som er basert på viten- og kunnskap. Jeg har lyst til å lese bøker, se fantastisk natur, møte fantastiske mennesker, være i fysisk aktivitet og spise god mat. For meg virker det som om alt dette ville blitt enda bedre om jeg bodde i en båt.

Når jeg er ferdig med studiene og har solgt leiligheten så skal jeg kjøpe meg en båt. Nå til våren får jeg starte med å ta båtførersertifikatet.

Beck – Turn Away

Lykke Li – No Rest For The Wicked

Advertisements

One thought on “Ubunden

  1. Pingback: Behaviorisme | akinorev

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s